Kanalbåtferie på Canal du Midi i juli 2018

Vår reise gikk på Canal du Midi fra Port Cassafières til Castelnaudary. Båten var en Horizon 4 fra Le Boat og reiselengden 8 dager/7 netter. Reisefølget var 4 voksne (to ektepar) med et barn på 2 år og to på 5 år. Ingen av oss hadde noen erfaring med båt fra tidligere, ei heller båtførerbevis (ikke påkrevd).

Dag 1.
Reisen til basen (Port Cassafières)

Vi valgte å legge inn et par netter i forkant i Paris for å få med nasjonaldagsfeiringen den 14. juli. Fly tur/retur Paris ble derfor valgt. Vi tok så hurtigtoget (TGV) fra Gare de Lyon kl. 07.40 om morgenen dagen vi skulle starte kanalbåtturen. Kjøper man en tidligavgang får man ofte 1. klasse for en lavere pris enn 2. klasse på en senere avgang. Etter ca. 4 timer var vi fremme i Agde. Derfra var det kun ca. et kvarters kjøretur med taxi til Le Boats base i Port Cassafières.
 
Uthenting av båten
Le Boats base i Port Cassafières ligger i et eget havnebasseng ved kanalen, er stor og velorganisert.
Le Boats base i Port Cassafières

Etter å ha gått igjennom alle formaliteter i resepsjonen, samt fått leiesyklene våre om bord, var det tid for en innføring i båten av en av Le Boats ansatte. Båten vi hadde valgt var en Horizon 4. Dette er en båttype som ble innført i 2016 og er spesialbygd av Le Boat nettopp for denne ferieformen. Båttypen kommer i flere versjoner (antallet lugarer) og den vi skulle ha hadde fire lugarer med tilhørende bad.
Et utvalg av Horizon båtene

Det ble en generell gjennomgang av fasiliteter og hvordan ting fungerte. Så var tiden kommet for det aller viktigste – en innføring i håndteringen av båten, samt en prøvetur. Ingen av oss hadde båterfaring fra tidligere, så denne gjennomgangen hadde vår fulle oppmerksomhet og var svært verdifull.

Horizon 4: 13,5 meter lang, 4 lugarer med hvert sitt bad, soldekk med grillpanne. Se nederst på siden for video som viser båten innvendig.
 

Spesielt viktig var permen som lå om bord. Den hadde et svært detaljert kart over kanalen, som bl.a. viste alle steder man kunne fylle vann m.m. Den var svært nyttig underveis. Før vi kastet loss tok vi syklene til en butikk i nærheten for innkjøp av de viktigste matvarene.

Utsnitt av det detaljerte kartet, Le Boats ansatte "Francois" og undertegnede de første minuttene på kanalen.

 
Start på seilingen og Fotball-VM
I strålende solskinn kastet vi så loss og tok av sted på Canal du Midi i nord-vestlig kurs mot Béziers.

Canal du Midi i området ved Béziers

Akkurat denne dagen var spesiell fordi Frankrike skulle spille  finalen i fotball-VM sen ettermiddag, og vårt mål var å få med oss en eventuell seiers-feiring i Béziers. Slusene på kanalen stenger kl. 19.00 og de er manuelt operert. Under selve finalen i fotball-VM skulle det vise seg at sluseoperatørene var heller motvillig til å komme ut og slippe oss igjennom – forståelig nok. Vi rakk derfor ikke å komme igjennom den siste slusen før strekket inn mot Béziers, og måtte fortøye båten langs bredden den første natten. Vi tok så syklene fatt og syklet siste biten inn til byen.

På sykkel langs kanalen

Med fransk seier i finalen ble det en opplevelse som franskmennene nok vil kalle «Formidable». Vel tilbake i båten fikk vi tatt fasilitetene enda nærmere i øyesyn og før vi la oss for natten var vi godt kjent med båten.
 
Dag 2.
Akvedukt, slusetrapp og kanaltunnel

Etter å ha inntatt frokost på soldekket var vi klar for vår første hele dag på kanalen. Mens vi seilte forbi Béziers passerte vi først den lengste akvedukten på Canal du Midi. Akvedukten er en bro som fører kanalen over elven Orb. Den er 28 meter bred, 12 meter høy og 240 meter lang. Det var en spesiell følelse å seile på en bro over en elv.

Akvedukten i Béziers

Etter akvedukten steg forventingene i påvente av den største slusetrappen på kanalen – de 7 slusene i Fonserannes. På siste strekket mot slusetrappen ble vi innhentet av det som skulle vise seg å bli det eneste regnværet på turen, men tross styrtregn måtte vi igjennom trappen. På en distanse av 300 meter skal man igjennom 7 kammere som tar en 21,5 meter opp (eller ned om man kommer andre veien). Tross regnet ble det en spennende opplevelse som gikk overraskende hurtig, ca. 10 minutter i hvert kammer.

Passering av slusene i Fonserannes

Etter passering av slusetrappen seilte vi så videre på kanalen og med lettere vær kunne alle om bord nyte seilingen fra soldekket. Snart kom vi til en av de største arkitektoniske byggverkene på kanalen - Tunnel de Malpas (Malpas-tunellen). I likhet med resten av kanalen, ble denne bygget på 1600 tallet, nærmere bestemt i løpet av kun 8 dager i 1679. Arkaden er 8 meter høy over vannet og tunnelens lengde er 165 meter. Det var morsomt å kjøre gjennom tunnelen, spesielt for barna.

Malpas tunnelen

Etter en stund kom vi frem til den hyggelige lille havnen/landsbyen Capestang. Her fortøyde vi båten, og fikk fylt opp vanntanken om bord. Så gikk vi til nærmeste store dagligvareforretning for storinnkjøp av mat og drikke.

Capestang

Fra Capestang har man ett av de lengste strekkene uten sluser og vi valgte å seile så langt vi kunne før det ble mørkt. Etter mørkets frembrudd er det forbudt å kjøre på kanalen. Vi la til ved kanalbredden rett ved siden av en av de utallige vinmarkene. En stor del av Canal de Midi går gjennom Frankrikes største vinområde, Languedoc-Roussillon, noe landskapet bar preg av. Langs kanalbreddene er det ofte endeløse vinmarker, avløst av en og annen fargesprakende solsikkeåker. Flere i reisefølget hadde aldri sett en vinranke før, så spaserturen i åkeren før middag ble svært opplevelsesrik og inspirerende.
Solnedgang på Canal du Midi

 
Dag 3.
Vi langer ut på kanalen

I løpet av vår reise skulle vi igjennom totalt 62 sluser. Slusene skulle etter hvert vise seg å bli en opplevelsesrik affære hver gang, men akkurat nå befant vi oss på et 54 km langt strekke uten sluser. Vi passerte blant annet kanalen som går ned til Narbonne. Det hadde vært en mulig vei å utforske, men vi hadde vårt mål i Castelnaudary. Denne dagen fikk vi virkelig ta inn over oss følelsen av å være på kanalen.
 
 
Canal du Midi – et arkitektonisk mesterverk
Canal du Midi er 240 km lang og forbinder elven Garonne med Middelhavet. Byggingen av kanalen startet i 1667 og hovedhensikten var å slippe den lange reisen rundt det fiendtlige Spania på veien mellom Atlanterhavet og Middelhavet. Det var spesielt kornhandelen som satte fart på konstruksjonen av kanalen. I byggeperioden jobbet 12 000 arbeidere med kanalen, og 7 000 000m³ jord ble gravd ut. Kanalen ble offisielt åpnet som Canal Royal de Languedoc den 24. mai 1681, men etter revolusjonen i 1789 ble navnet endret til det mer demokratiske navnet Canal du Midi. Canal du Midi ble satt på UNESCOs verdensarvliste den 7. desember 1996, og blir av UNESCO beskrevet som en av de betydeligste sivile ingeniørprestasjoner i moderne tid, og som en viktig forutsetning for den industrielle revolusjon.

Selv i dag kan man beundre den imponerende ingeniørkunsten som ble utført. Kanalen ble en stor suksess og førte med seg velstand til området. Trafikken økte jevnt fram til 1857 da jernbanelinjen Sète-Bordeaux ble innviet og trafikken på kanalen ble redusert til det minimale. I dag blir den mest brukt til turisme. På tiden kanalen ble åpnet ble båtene trukket av hester. Stien langs bredden der hestene gikk er i dag populære blant vandrere og syklister og den følger hele kanalens lengde. Det mest karakteristiske er allikevel de doble rekker med trær som kanter breddene i nesten hele kanalens lengde, noe som gir Canal du Midi et spesielt særtrekk. Foruten at trærne har den funksjonen at de hindrer tap av vann gjennom fordamping er deres viktigste funksjon å forhindre erosjon av kanalbreddene. Under vår seiling var det lange strekker det nylig var plantet trær, og skilt var satt opp med budskap om prosjektet og hensikten. Et særdeles viktig element for å hindre erosjon er hastighetsbegrensningen på båtene, maks 8 kmt. er grensen!
 
Slusene – en opplevelse
Snart var det tid for neste sluse og denne gangen måtte vi pent stille oss i kø. Slusene er ikke så store og båter av den størrelsen vi kjørte kan de klare tre av om gangen. Når båtene foran oss var igjennom, kom det tre nye ovenfra som skulle ned. Når det så ut som det var vår tur kom det en hotellbåt. Kommersielle fartøy har forkjørsrett på kanalen, så da var det bare å vente.

Alle slusene er betjente og et hus, bygget på 1600 tallet, hører til slusen. Husene er ikke like i størrelse, men har samme farge og de karakteristiske pastellgrønne slåene foran vinduene. Sluseoperatørene bor ofte i huset ved slusen og sper ofte på inntekten med å tilby lokale matvarer og drikke, har en restaurant eller tilbyr kunst av ulik art. Det bidrar til å berike hele sluseopplevelsen. På hvert eneste hus står også et skilt med slusens navn og hvor langt det er til neste sluse i hver retning.
 
Passering av slusene
Slusene ble for oss et høydepunkt som hele tiden skapte variasjon og opplevelser.
Å passere en sluse krever tre personer, én ved roret og to til å holde tauene – en foran og en bak. Når vannet slippes inn/ut av slusen er det ganske sterke strømninger og det er viktig å holde båten på rett kjøl, og tauene må strammes/slippes opp etter hvert som vannet stiger/synker. Mer regelen enn unntaket ble én person sluppet av rett før slusen for å kunne ta imot tauet når dette ble slengt opp, eller at denne dro det opp med båtshaken. Noen ganger var strekningen mellom slusene så kort at denne personen gikk mellom slusene. Etter noen sluser ble passeringene ren rutine.
 
Vårt mål for dagen var Homps. Alle sluser stenger kl. 19.00 og vi rakk akkurat ikke den siste slusen før den stengte. Etter å ha fortøyd ved bredden tok vi derfor syklene fatt – målet var innsjøen Étang de Jouarre og litt badetid for barna i det varme været. Kanalen egner seg nemlig ikke til bading. Innsjøen stod til forventingene og vel tilbake i landsbyen Homps benket vi oss ned på en av de mange hyggelige restaurantene. Nok en innholdsrik dag langs kanalen nærmet seg slutten.
 
Dag 4.
Vi nyter hvert sekund på kanalen

Etter at frokosten var inntatt på soldekket seilte vi videre i retning Trèbes. Været var strålende og fra soldekket kunne alle nyte tiden og seilingen i fulle drag. Vinmarken rullet forbi, kun avbrutt av enkelte små landsbyer og en og annen solsikkeåker. Det var deilig og veldig avslappende. Følelsen av ferie kom virkelig for fullt nå. Sluser kom og passerte og vi snakket med en og annen slusevakt og med folk i andre båter. Tilfeldig fortøyning langs bredden for lunsj før vi seilte videre. Dagen var akkurat så lat som den burde være. Snart var vi fremme ved dagens mål Trèbes, hvor Le Boat har base. Ved basene får man gratis strøm og vann.
 
Strøm og vann
Det er ikke noe problem å legge til tilfeldig langs bredden over natten. Båten har alltid nok strøm til å holde både air-condition og diverse pumper i gang, selv med motoren avslått. Det som er viktig er påfyll av vanntanken. På Horizon båtene rommer denne 600 liter og man får raskt nærkontakt med forbruket når fire voksne og tre barn skal dusje, jevnlig besøk på toalettet, vaske opp m.m. Påfyll av tanken ble derfor utført så snart muligheten bød seg. De er det mange av underveis da infrastrukturen langs kanalen er lagt til rette for det. Det krevde bare litt planlegging fra vår side, men boken med kartet gav oss full oversikt. På Le Boats baser er havneplass, landstrøm og vann gratis, mens i andre havner betaler man for det. Dette var som oftest i forhold til båtens størrelse og lå på rundt €15 - 20 per døgn. Det var alltid en slags boks hvor man koblet til strøm og vannslange. Enkelt, praktisk og effektivt.
Bildet viser en typisk servicestasjon med strømuttak og påkobling for vannslange
 
Dag 5.
Reisens høydepunkt – festningsbyen Carcassonne

Dagen startet med innkjøp av baguetter hos en baker i Trèbes. Etter en fransk frokost på soldekket satte vi forventningsfullt kursen mot det vi anså som reisens høydepunkt, festningsbyen Carcassonne. Bildene vi hadde studert på forhånd kunne fortelle oss om en by ved foten av en stor intakt festning, som ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 1997.
Borgen/festningen i Carcassonne. For anledningen preget med gult ifm. Tour de France som skulle innom byen

Vel fremme og fortøyd i havnen midt i byen gikk vi om bord i et turisttog som tok oss opp til festningen og helt tilbake til Gallo-romersk periode. Deler av dagens festning (tre av tårnene) daterer seg helt tilbake til denne perioden. Det vil si rundt år 200 - 300. Festningen har blitt påbygd og endret mye gjennom århundrene og fremstår veldig intakt, og ikke minst imponerende. Den har to ringmurer og 53 tårn. Den ytre ringmuren er hele 1600 meter lang. Innvendig finner man en labyrint av gater med butikker, restauranter og til og med et slott og en katedral finnes innenfor murene. Dette var et spennende sted å være både for liten og stor og flere timer ble tilbrakt her.

Vel nede fra borgen ruslet vi gjennom den lange hovedgaten i byen. Carcassonne har nesten 50 000 innbyggere og sentrumet med gågaten, beskyttet av et tak av paraplyer, var sjarmerende på sin måte. Den lille havnen hvor vi lå hadde en liten park rett ved siden av og der var det konsert om kvelden. Vi inntok vår middag på soldekket, tilberedt på grillpannen og akkompagnert av utsøkt rødvin fra nærområdet. Ja Carcassonne var i sannhet et hyggelig sted å besøke.
Slusen og den lille havnen i Carcassonne, gågaten og litt av festningen
 
Dag 6.
Stillheten senker seg over kanalen.

Godt utpå formiddagen forlot vi Carcassonne og fortsatte videre nord-vest mot Castelnaudary. Nå var det nesten som om vi fikk kanalen helt for oss selv. Det ble lengre og lengre mellom hver båt og i slusene var vi ofte helt alene. Det var svært behagelig. Tidspresset vi hadde kjent litt på i starten, i og med at vi skulle seile 157 kilometer og gjennom 62 sluser, var nå borte. Det var kun igjen 38 kilometer til Castelnaudary og slusekøer m.m. eksisterte ikke. Det ble nok en dag på soldekket med ren avslapping og ulike aktiviteter, kun avbrutt av hyggelige slusepasseringer.
 
Lokal vin og honning
Når klokken passerte 19.00 om kvelden fortøyde vi rett før en sluse. Vi gikk opp for å se på slusen, som het Écluse de la Peyruque, og ut kom damen som bodde der og betjente den. Hun var gjestfriheten selv og åpnet opp butikken hun hadde så barna kunne få seg en is. Inne i butikken hadde hun også noen hyller med vin. Vinen på øverste hylle var produsert innenfor et område på 15 kilometer østover, vinen på hylle to 15 kilometer sørover osv. Det mest spennende var da hun dro frem flere glass med honning og inviterte oss på prøvesmaking. Honningen var selvfølgelig fra nærområdet og basert på blomster fra ulike planter. En veldig opplevelsesrik smaksopplevelse. Lite ante vi at honning fra ulike blomster kunne smake så forskjellig. Damen kunne fortelle at slusen og huset var bygget i 1674 og hun bodde der fast med sine to hunder.
Dette var typisk for mange av slusene langs kanalen. De er ganske like, men byr på unike opplevelser.
Écluse de la Peyruque

Dag 7.
Siste etappe og Cassoulet

Snart begynte vi å nærme oss endestasjonen for vår kanalreise. Etter å ha passert slusetrappen på fire sluser entret vi den lille innsjøen i Castelnaudary. Innsjøen er i realiteten et kunstig bygd tilførselsbasseng til kanalen.
Slusetrappen rett før Castelandary og Le Boats base i innsjøen

Her har Le Boat en stor base hvor vi parkerte for den siste natten, men først hadde vi en god del ting på programmet. Vi var slettes ikke ferdig med kanalen og hentet frem syklene og tråkket i vei et stykke tilbake. Vi ville gjerne besøke en av de mange solsikkeåkrene, samt få med oss det siste av idyllen.

Etter denne lille utflukten var tiden kommet for en obligatorisk ting når man er i Castelnaudary – Cassoulet. Byen er kjent for en av Frankrikes store klassiske retter, som heter Cassoulet. Dette er en langkokt gryterett med bønner, svinekjøtt, pølser og andekonfit. Vi hadde gjort litt undersøkelser på forhånd og funnet ut at restauranten som serverte den beste var Le Tirou. En familiedrevet restaurant som lagde cassoulet’en slik bestemor gjorde det. De slapp kun inn gjester mellom kl. 19 og 20.00 så vi var på plass når dørene åpnet. Det ble en smakfull og mektig avslutning på siste kvelden av reisen.
 
Dag 8.
Overlevering av båten og hjem til Norge

Før kl 09.00 måtte vi levere båten tilbake. Vasking var kjøpt på forhånd så det var bare å levere nøkkel og betale for drivstoffet vi hadde brukt. Båten blir overlevert med full tank og når vi leverte den igjen hadde vi brukt omtrent halvparten av den. Depositum for drivstoff ble betalt ved henting av båten og man får igjen eller må betale mer basert på forbruk. Forbrukes beregnes etter hvor mange timer motoren har gått siden uthenting. Alt gikk smertefritt og vi ruslet den korte veien ned til jernbanestasjonen hvor vi tok lokaltog til Toulouse. Der gikk vi om bord i TGV ‘en igjen og tok den via Bordeaux til Paris, en reise som tok 4 timer. Så fly hjem igjen til Oslo og fremme sen kveld.
 
Før vi startet reisen var vi alle spente på hvordan dette ville bli. Ingen av oss hadde noen som helst erfaring med båter og hvordan ville det bli å bo så tett på hverandre? Ville barna like det? Var kanalen kjedelig? Kort fortalt – alt gikk som en drøm og når vi overleverte båten siste dag var alle hjertens enig i at dette hadde vært en stor opplevelse og at vi gjerne skulle hatt noen dager til. Barna så også ut til å trives svært godt om bord. Det gikk også veldig greit å passe på barna. Inneområdet var ok og skulle de ut av kabinen var regelen flytevest. Nå planlegges reise på en ny kanal – det er mange å ta av!

Les mer om kanalbåtferie her.
 

En liten video som viser litt av stemningen på reisen:

En liten gjennomgang av fasilitetene innvendig i båten: